1.3.1

1. Ord som «ride- eller kløvhest», «kjelke» og «tråsykkel» er klare. Det samme gjelder uttrykket «30. april til 14. oktober». De tre paragrafene som oppgaven nevner, gir rikelig med eksempler på uklare og klare ord og uttrykk.
2. Begrepene «innmark» og «utmark» peker seg ut som nokså uklare, men dette er sentrale begreper i friluftsloven, jf. § 1a og de må tolkes. Uttrykket «liknende område hvor allmenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker», er også uklart. Når det gjelder ferdselsrettens nærmere innhold, blir det nødvendig å tolke uttrykk som «hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet», jf. §§ 2, 3 og 3a.
3. Vi kan starte med å tolke begrepet «innmark». Spørsmålet om hvordan dette begrepet er å forstå, er et rettsspørsmål som skal løses på vanlig måte ved hjelp av juridisk metode. Vi skal derfor bruke rettskildene for å fastlegge begrepets innhold, og da starter vi med lovteksten som rettskilde. Rent språklig gir begrepet en fornemmelse av et areal som er innenfor noe. Det er naturlig å tenke på områder som er inngjerdet. I utgangspunktet vil derfor inngjerdet hage, åker og beite være kandidater for å være innmark. Etter en språklig vurdering, går vi til selve lovteksten. Friluftsloven er et eksempel på en lov som gir ganske grundige definisjoner (legaldefinisjoner) av sentrale ord i lovteksten. Paragraf 1a lister opp en rekke eksempler som hjelper oss til å fastlegge innholdet i begrepet «innmark»: gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått og kulturbeite. Eksemplene avsluttes med en rest: «liknende område hvor allmenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker».
   
   Lovtekster kan være fragmentariske. Vi finner litt informasjon både her og der i loven. I dette tilfellet kan vi gå til § 3a, en bestemmelse som ble føyd til loven i 2011 (i kraft 2012). Denne bestemmelsen forteller oss at vei eller sti gjennom innmark også er å regne som en del av innmarken. Ferdselsrett på denne delen av innmark kan imidlertid være tillatt hvis veien eller stien fører til utmark.
   
   Lovteksten forteller ikke hva som er «liknende område», se § 1a(1). Vi må da undersøke rettspraksis og andre rettskilder, for eksempel lovens forarbeider og reelle hensyn, herunder formålsbetraktninger. Et «liknende område» kan være en strandsone som ligger nedenfor ei hytte. Spørsmålet om strandsonen nedenfor hytta skal regnes som innmark, blir da et spørsmål om publikums ferdsel i denne strandsonen er til utilbørlig fortrengsel for eieren eller brukeren.
   
   Det må da skje en konkret vurdering der hyttas avstand til stranden blir et viktig moment. Det finnes noen høyesterettsdommer om slike saker (RT-1998-1164 «Furumoadommen» og RT-2005-805 «Hvalerdommen») der Høyesterett viser hvordan publikums og grunneierens interesser skal avveies mot hverandre i strandsonen. Strandsonen utgjør en særskilt knapp ressurs der grunneierne må tåle mer enn i andre strekninger. Høyesteretts syn i slike saker kombinert med hensynet til friluftslovens formål, kan tilsi at publikums ferdsel i en bestemt strandsone ikke er til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker av fritidseiendommen. Strandsonen er derfor ikke innmark, og da er den utmark.
   
   Har du først slått fast hva som menes med innmark, har du samtidig fastlagt innholdet av begrepet «utmark» siden dette er udyrket mark som ikke kan bli regnet som innmark, se § 1a(2).

1.3.2

De begrepene som peker seg ut er «motorvogn», «annen ferdsel» og «veg eller annet område som har alminnelig trafikk med motorvogn.

Motorvogn

Begrepet motorvogn er et koplingsord som setter i verk en rekke bestemmelser i vegtrafikkloven og bilansvarsloven. Det stilles krav til kjøringen, kjøretøyet og føreren og det er sanksjonert med strengere straffer hvis man bryter regler som gjelder motorvogn enn om man bryter regler for kjøretøy som ikke er motorvogn. Et typisk eksempel er §§ 21 og 22, jf. § 31 (reglene om promillekjøring).

Først leter man i loven etter nærmere definisjon. I § 2 annet ledd, andre setning er motorvogn definert som kjøretøy drevet fram av motor. I første setning er kjøretøy (med eller uten motor) definert som innretning som er bestemt til å kjøre på bakken uten skinner. Dermed kan fly og tog utelates. Det kan kanskje diskuteres om et fly skal regnes som motorkjøretøy når det takser rundt på flyplassen. Men fly er en innretning som er bestemt for å fly i lufta, ikke kjøre på bakken selv om det er i stand til det.

Det er sagt i juridisk litteratur (Engstrøm, m.fl. Bilansvaret, 2. utgave 2005 side 9) at motorvogn-begrepet i det vesentlige er det samme i vegtrafikkloven og bilansvarsloven. I bilansvarsloven § 3 er det gitt en grundigere og mer detaljert definisjon av «motorvogn». Paragraf 3 første ledd i bilansvarsloven svarer stort sett til vegtrafikkloven § 2 annet ledd.

Siden bilansvarsloven skal avklare grensene for bilførerens ansvar og dermed hva som er dekket av bilforsikringen, er det behov for å avklare nærmere hva som kan bli regnet som en del av motorvognen. I bilansvarsloven § 3 tredje ledd er det bestemt at tilhenger og annet vedheng til en motorvogn er en del av motorvognen når de er festet til vognen. Dette innebærer at campingvogner og tilhengere er en del av motorvognen. Her er det en del grensetilfeller å drøfte. Hva med en bil som blir slept av en annen bil? I teorien kan den slepte bilen bli sett på som «anna vedheng» dersom vesentlige deler av den er fjernet slik at den ikke lenger har preg av å være en selvstendig motorvogn, for eksempel hvis motoren er fjernet. Men er den slepte bilen en fullverdig bil som trenger reparasjon, dreier det seg om to motorvogner. En som sleper, og en som blir slept.

En motorvogn må bli drevet fram av motor. Den er ikke motorvogn hvis framdriften er avhengig av muskelkraft. Enkelte tråsykler med elektrisk motor blir ikke regnet som motorkjøretøy hvis de ikke fungerer uten muskelkraft i tillegg til motoren. Framkomstmidler som Segway eller liknende, blir da motorkjøretøy.

Annen ferdsel

Annen ferdsel (enn med motorvogn) er ferdsel med innretninger som fyller vilkårene i vegtrafikkloven § 2 annet ledd, første setning. Det vil være sykler og andre innretninger som drives med muskelkraft. Seilbåter faller utenfor, for de kjører ikke på bakken. Trolig heller ikke seilende farkoster med skøyter som kjører på islagt vann.

Veg

Siden vegtrafikklovens bestemmelser i noen tilfeller bare gjelder ferdsel på veg, er det viktig å avgjøre hva som forstås med begrepet veg. Ordet er definert i vegtrafikkloven § 2 første ledd, som har en nokså utvidende tolking av begrepet vei.

Annet område som har alminnelig trafikk med motorvogn

Et slikt område kan for eksempel være en campingplass eller de delene av et kaiområde som ikke er fergekai eller står i umiddelbar forbindelse med veg.

1.3.3

Det går klart fram at ekteskap kan bestå av mann og kvinne, to kvinner eller to menn. Ordet tolkes derfor utvidet i forhold til vanlig språkbruk.

1.3.4

1. Naturmangfoldslovens grunnleggende prinsipp går fram av § 15. Uttak av viltlevende dyr skal følge lov eller vedtak med hjemmel i lov. Musedrap er derfor ulovlig med mindre det finnes unntak i lov eller vedtak.
   
   Det foreligger ikke vedtak om lovlig musejakt. Lovlig uttak av mus må derfor følge loven. Mus kan derfor bare drepes på grunnlag av nødvergeparagrafen § 17(1). Etter denne bestemmelsen kan smågnagere avlives dersom det er nødvendig for å hindre skade på person eller eiendom. Det er derfor bare når mus tar seg inn i hus og blir til helsemessig fare for de som bor der, eller til fare for skade på huset, at mus lovlig kan drepes. Her gjelder det å tolke formuleringen «nødvendig for å hindre skade på person eller eiendom». Mus som påtreffes ute i skogen, langt fra hus, kan derfor ikke drepes.
2. Ulv er som mus, viltlevende dyr som er vernet i henhold til naturmangfoldloven § 15. I tillegg er ulv vernet i henhold til Norges internasjonale forpliktelser om å verne truede dyrearter. Lovlig felling av ulv kan derfor bare skje etter § 17 annet ledd. Etter denne bestemmelsen kan ulv avlives i nødverge når det er påkrevd for å fjerne en betydelig og aktuell fare for person (§ 17(2) første setning). Uttrykket «anses påkrevd» betyr det samme som nødvendig. Dette innebærer at dyret må opptre så truende at det er god grunn til å tro at det er like før det går til angrep på et menneske, samtidig som faren ikke kan fjernes med skremmeskudd eller høye skrik.
   
   Hvis ulven går til direkte angrep på bufe (for eksempel sau eller hund) kan den drepes. Direkte angrep må tolkes i motsetning til et mulig kommende angrep. Man kan derfor ikke skyte en ulv som lusker rundt og rekognoserer. Angrepet må være direkte.
   
   Rettspraksis kan kaste lys over hvordan man tolker «direkte angrep».
   
   I Rt-2004-1854 (Bjørnedrapsdommen) skjøt tiltalte en bjørn som hadde tatt seg inn i en grisebinge med 14 griser. Grisene hylte av redsel. Bjørnen gikk til grisetrauet og stod i 30 minutter og spiste grisemat. Etter at den begynte å forlate stedet, ble den skutt av bonden. Lagmannsretten frifant først bonden på grunn av nødverge (flertallet i lagmannsretten ville dømme, men det bestemmende mindretallet gikk for frifinnelse), men Høyesterett avsa kjennelse som innebar at bonden ble dømt for bjørnedrap. Grisene var ikke under direkte angrep da bjørnen ble drept.
   
   Det foreligger også to hønsehaukdommer som har vært i Høyesterett. Begge endte med frifinnelse på grunn av nødverge. I begge disse dommene ble hønsehauken skutt mens den satt oppå høna og hakket.
   
   Rt-2014-238 Hønsehaukdom II
   En bonde ble frifunnet for haukedrap selv om han antakelig burde skutt skremmeskudd eller på annen måte skremt vekk hauken som hadde gått til direkte angrep på høna. Se Naturmangfoldlov §§ 15 og 17.
   
   Rt-1997-1341 Hønsehaukdom I
   Bonden ble frifunnet for å ha drept en hønsehauk som angrep en av hønene hans. Han var tiltalt for brudd på dagjeldende viltlov som etter sin ordlyd bare tillot avliving i nødverge for å redde «bufe». Som bufe regnes sau, gris, ku osv, men ikke høne. Høyesterett anvendte loven analogisk på høner. Seinere ble nødvergebestemmelsen i viltloven opphevet og overført til naturmangfoldlov § 17. I denne bestemmelsen er høner uttrykkelig nevnt. Det er denne dommen som førte til det.

1.3.5

Læreren har løsningsforslag

1.3.6

Læreren har løsningsforslag

1.3.7

Læreren har løsningsforslag